Sommerpensjonatene i Østerøya

Vi vet at det var pensjonat i Stiger, på Strand (Leirstedet) og på Sunde (Skontorp). Hos Hansen Sunde (nåv. Mikkelsen) tok de også i mot sommergjester. Også i Tallakshavn var det slik aktivitet. I folketellingen 1920 står det om Helvik Olsen på bruk 101/4: Eget småbruk; Bierverv: sommergjester. Det var faktisk pensjonat på Nordre Strand (93/1,2- Deinboll) også, Østbys pensjonat. Og Østby det var morfar til Berit Stenvik. I tillegg vet vi at de etablerte pensjonatene lånte rom på gårdene når det var behov. I protokollen til Østerøens Telefonforening kan vi lese at «de som har gjester, betaler 5 kr.»

På en av de første møtereferatene fra telefonforeningen (1922) står det «Som formand blev valgt Skontorp Sommerlyst» . Sommerlyst var altså navnet på pensjonatet. På denne eiendommen ble det bygget et lysthus på en fjelltopp slik at sommergjestene kunne komme opp og se på utsikten mot Verden Ende og Færder. Etter det fikk fjellet navnet Bellevista. (≈ fin utsikt) . På kommunale kart er det feilaktig skrevet Bellevita-fjell

Strand Pensjonat eller Strand Kystsanatorium var antagelig det som var mest omfattende og hadde flest gjester.

Strand Pensjonat med den gamle låven og spisesalen. Låven kan ikke jeg huske (jeg er født i 1954). Spisesalen sto der til begynnelsen av 60-tallet. Jeg kan også huske at min mormor jobbet litt på kjøkkenet og at jentene satt ute og skrelte poteter før middag da jeg kom på besøk. I 1901 ble «Villaen» bygget. Ny spisesal + møtesal ble bygd i 1961 så vidt jeg husker. Den siste som drev pensjonatet var Arthur Eian med familie. På en av de historiske vandringene til Vellaget fortalte datteren Ingrid Eian g. Holtan om at hun som ung jente måtte gå med varmt vann i en bolle opp til villaen slik at herrene som bodde der kunne få barbert seg. Hun fortalte også om utfordringen med å hindre at fløten ble sur der den ble lagret i kjelleren når de hadde mange selskap og det skulle bakes bløtkake. I 1929 bygde Arthur Eian et tilbygg og drev kolonialforretning på stedet. Etter hvert ble stedet leid ut til møter for Indremisjonen og den virksomheten ble så omfattende og dominerende at Indremisjonen overtok hele eiendommen. Arthur Eian kjøpte da naboeiendommen (94/1) av kommunen og bosatte seg der rett før jul i 1945.

Stiger Pensjonat var det som var lengst i drift. Stedet ble drevet av fru Backer og hennes døtre.

Se egen historie om fest i Stiger