{"id":503,"date":"2021-02-02T13:36:20","date_gmt":"2021-02-02T13:36:20","guid":{"rendered":"http:\/\/anders.no\/wp3\/?p=503"},"modified":"2021-02-03T17:06:00","modified_gmt":"2021-02-03T17:06:00","slug":"fest_i_stiger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/anders.no\/wp3\/2021\/02\/02\/fest_i_stiger\/","title":{"rendered":"Fest i Stiger!"},"content":{"rendered":"\n

John Wiksen skriver om livet p\u00e5 \u00d8ster\u00f8ya i 1930<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Wiksen (f.1914) var barnebarnet til Anton og Marie Schwenke som bodde i huset Solheim p\u00e5 Hjelmby. Det er stedet hvor Torill Formoe og Ragnar Sundby bor n\u00e5. Wiksen er nev\u00f8en til Astrid Schwenke (Se Skaul\u00f8kka<\/a>). Historien har jeg f\u00e5tt av Harald Hefling som igjen har f\u00e5tt den av datteren til John, Sine Wiksen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

HVALFANGSTFERIE  SOMMEREN 1930<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vestfold og Telemark var paradis for ferieglade hvalfangere. Med lommene fulle av penger, samt en glad appetitt p\u00e5 livet gjorde de holmgang rundt p\u00e5 alle dansesletter eller steder hvor ungdommen skulle more seg.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yeste mote var ankomst i drosjer \u2013 uansett distanser \u2013 bev\u00e6pnet med diverse flasker portvin. Vin sto nemlig i h\u00f8ysetet, ikke brennevin.<\/p>\n\n\n\n

Mest morsomt var danseslettene. Gjerne en liten flekk inne i skogen hvor jorden etter hvert ble befridd for gress eller lyng. Bare hardtrampet Mor Norge tilbake. N\u00e5r s\u00e5 hundrevis av dansepar hadde operert hver onsdag og l\u00f8rdag aften til trekkspill, var flekken blitt til den ideelle danseplass. Sett fra innersiden av flekken. Sett utenfra kunne man ikke se hva som foregikk. Flekken var nemlig fullstendig dekket av st\u00f8v og r\u00f8k. Men det spilte ingen rolle. Dansen gikk over tilje. Bare avbrutt av drikke eller sl\u00e5sspauser. Saken var at portvinsflaskene ble gjemt utenfor sletten under busker. Hvor eiermann og gjester opps\u00f8kte for \u00e5 fylle p\u00e5 drivkraft. Sjalusi h\u00f8rte med. Det var vakre jenter fra fjern og n\u00e6r. Kom i sin fineste puss. Hjemkomst p\u00e5 morgensiden hvor stasen gikk rett i vask for \u00e5 skjule \u00abdansest\u00f8vet\u00bb som gjorde alle til halvveis negre. For uten at noen av pikene var vakre, var det noen som var navngjetne som eksperter i dans. Disse var veldig ettertraktet. Kampen om dans var hard. Endte gjerne med utfordring til oppgj\u00f8r utenfor sletten. Torsdag eller s\u00f8ndag morgen var det derfor vanlig \u00e5 se en del bl\u00e5 \u00f8yne rundt omkring.<\/p>\n\n\n\n

Bortsett fra sletter ble en del lokaler popul\u00e6re. En av dem var Stiger Pensjonat p\u00e5 \u00d8ster\u00f8ya. Det l\u00e5 slik til at det var \u00abmidt i blinken\u00bb. Hovedbygningen var av tre. Gulfarget med t\u00e5rn, krinkler og kroker, glassveranda osv. Beliggende midt i en elegant park omkranset av digre, smekre b\u00f8ketr\u00e6r. Hvor de sm\u00e5 stier var passende for elskovsturer. Fru Backer med et par d\u00f8tre drev det hele. F\u00f8rst som pensjonat og h\u00f8nsedrift. En stor l\u00e5ve i overkant av hovedhuset huset i sin tid hundrevis av h\u00f8ner fra alle mulige raser. Meget interessant studium fra sm\u00e5 perleh\u00f8ner opp til de store Plymouth Rocks h\u00f8ner. Hvalfangerne \u00abfant stedet\u00bb. Fru Backer nedla h\u00f8nseriet. Ryddet l\u00e5ven og laget \u00abStiger Dansepale\u00bb i stedet. Ansatte en Oslostudent som pianist sammen med et par gode trekkspillvirituoser. Det ble succsess, For fru Backer. Ikke for bygdas innv\u00e5nere. Veiene var d\u00e5rlige. Dette hindret ikke hvalfangerne som ankom i drosjer. Mange kj\u00f8rte i gr\u00f8ften. Mange ble st\u00e5ende til neste dag. Det spilte ingen rolle. Hvalfangerne betalte med store drikkepenger. Den ansatte Oslostudent var en elsker av klassisk musikk. Trodde han kom til Stiger for \u00e5 underholde trette og slitne feriegjester. Det var nok ogs\u00e5 riktig, \u2013 om dagen. Hvor han sakte, men sikkert dysset pensjonsgjestene i s\u00f8vn. Noe annet ble det om aftenen n\u00e5r horden av ville hvalfangere ankom. I l\u00e5ven, eller det nye dansepaleet ble det servert brus og selters. Under de forskjellige b\u00f8ketr\u00e6rne l\u00e5 det vin og \u00f8l. Det ble derfor ganske livlig utover natten. Litt av hvert hendte utenfor som innenfor \u00abpaleet\u00bb. Et par episoder kan gjengis;<\/p>\n\n\n\n

Etter feiende trekkspill med tilf\u00f8rsel av studentens piano gikk det helt fint. Alt var lutter glede. Men antagelig tenkte studenten at det kunne v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 gi hvalfangerne en ide om noe h\u00f8yere musikkforst\u00e5else. Trekkspilleren var da ute og luftet seg. Alts\u00e5 bes\u00f8k med venner under et eller annet b\u00f8ketre hvor vinen flommet. Det skulle ikke studenten gjort. De som var igjen ville danse. Kunne ikke danse etter dette spr\u00f8ytet. Alt gikk surr. Hva som hendte ? Det var 100 meter fra \u00abpaleet\u00bb ned til Stigers brygge. De fleste ville at man skulle ta b\u00e5de studenten og hans piano og dumpe utfor bryggen. Men pianoet ble for tungt. Ikke studenten. Han havnet i sj\u00f8en. Ble i triumfb\u00e5ret tilbake. Satt p\u00e5 pianostolen. \u00abN\u00e5 f\u00e5r du spille melodier som ordentlige folk forst\u00e5r\u00bb. Det var h\u00e5rd kost for studenten. Ville reise hjem. Fru Backer fikk stagget ham. Min fetter Bj\u00f8rn og jeg ogs\u00e5. Fortalte ham om hvalfangere og deres hunger etter liv og moro etter et hardt liv i Sydishavet. Han ble ut sesongen. Bj\u00f8rn og jeg tok p\u00e5 oss en s\u00f8ndag formiddag \u00e5 rydde i parken blant b\u00f8ketr\u00e6rne. Vi fant et utall av fulle vin- og \u00f8lflasker. Ingen gjorde krav p\u00e5 disse. Vi lagret dem til senere bruk.<\/p>\n\n\n\n

Under en av disse aftener ble det brann i \u00abpaleet\u00bb,- Stor st\u00e5hei. Alle m\u00e5tte ut selv om brannfaren ikke var av de store. Hva vi ikke visste var at fru Backer hadde sitt soverom i 2den etasje p\u00e5 \u00abpaleet\u00bb. Hun v\u00e5knet selvf\u00f8lgelig. Styrtet redd til vinduet i bare sovekjolen. Skrek \u00abhjelp\u00bb osv. Vi var da alle p\u00e5 tunet. En av guttene, kjent for \u00e5 v\u00e6re kranglete, steg frem. \u00abHold kjeften p\u00e5 deg din gamle r\u00f8y. Bli hvor du er\u00bb. Denne gutten, ca.25 \u00e5r, var kjent som en br\u00e5kmaker. Det ble ogs\u00e5 sagt at han kunne bokse. Fetter Bj\u00f8rn, 1.90 h\u00f8y, kraftig og litt av en fyr, ga ordre som var kort og konsis. \u00abTa med deg fyren opp eller utenfor omr\u00e5det og gi ham hva han fortjener\u00bb. Saken var nemlig at fru Backer og v\u00e5re besteforeldre var gode venner. Det var jeg ikke enig i. \u00abDu kan g\u00e5 \u00e5 snakke med ham selv\u00bb. Fetter Bj\u00f8rn var stor og dominerende den gang. Han burde tatt jobben. Men jeg fikk den. Ba figuren p\u00e5 en tur i <\/em>skogen, litt ovenfor hele pensjonatet. Vi tr\u00e5kket gjennom busker og gress. \u00abHer skulle passe,\u00bb sa jeg. \u00abJa\u00bb, sa min opponent, \u00abher skulle det passe bra\u00bb. Gutten var en sl\u00e5sskjempe, men ingen bokser. Satte i gang vindm\u00f8llene og tutet som en ulv. Det var enkelt. Et h\u00f8yrekryss. P\u00e5 ryggen. Reiste seg noks\u00e5 fortumlet. \u00abHva er det vi sl\u00e5ss forn? \u00abDu har v\u00e6rt ubehagelig mot fru Backer. Det liker vi ikke\u00bb. \u00abMot fru Backer? Aldri i verden. Fru Backer og jeg er verdens beste venner. Glipp fra min side\u00bb. Dermed var saken oppgjort. Det ble litt kr\u00f8ll etterp\u00e5. Bj\u00f8rn mente at gutten skulle v\u00e6rt jevnet med jorden. Godtok guttens unnskyldning.<\/p>\n\n\n\n

Var ikke klar over det da, men fru Backer hadde to d\u00f8tre i giftealderen. Den ene het Elsa. Fru Backer, datteren Elsa, Bj\u00f8rn og jeg spaserte dagen etter denne hendelsen p\u00e5 landeveien. Av en eller annen grunn ble \u00abJa vi elsker\u00bb spilt fra et eller annet sted. Midt p\u00e5 landeveien stoppet Bj\u00f8rn. Sto i andakt, liksom. Fru Backer og Elsa ber\u00f8mmet fetter Bj\u00f8rn. Det var en kar av den riktige sorten. Jeg ble helt utestengt. M\u00e5tte g\u00e5 bak. Hadde if\u00f8lge fru Backer ikke ansvarsf\u00f8lelse for hverken land eller personer. Fru Backer tenkte nok meget p\u00e5 den h\u00f8yreiste Bj\u00f8rn. Elsa ogs\u00e5. Men Bj\u00f8rn dro tilbake til Skien. Jeg ble igjen, men Elsa var ikke interessert i meg.<\/p>\n\n\n\n

Det hendte noe av interesse i denne hvalfangertiden. Jeg hadde \u00abSolheim\u00bb alts\u00e5 huset \u00a0til bestefar og bestemor som basis. Mor var i Oslo. Ferie for hvalfangere var \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi skulle ut igjen. Som hvalfangere fartet vi rundt omkring. Sammen med fetter Bj\u00f8rn, kjempen Even Stampa og saktmodige Sandfossen, dro vi p\u00e5 tur i Telemark. Det ble heisatur med fart i. Kom hjem til \u00abSolheim\u00bb med et batteri av \u00f8l. Vekket bestefar, midt p\u00e5 natten. \u00abN\u00e5 skal du ha \u00f8l, bestefar\u00bb. Han sa ikke nei. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

John Wiksen skriver om livet p\u00e5 \u00d8ster\u00f8ya i 1930 Wiksen (f.1914) var barnebarnet til Anton og Marie Schwenke som bodde i huset Solheim p\u00e5 Hjelmby. Det er stedet hvor Torill …<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-503","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/503","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=503"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/503\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":647,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/503\/revisions\/647"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=503"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=503"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=503"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}