T E L E F O N<\/p>\n\n\n\n
Det b\u00f8d p\u00e5 mange vanskeligheter i forrige \u00e5rhundre \u00e5 finne frem til telefon som bet\u00f8d at folk kunne snakke med hverandre p\u00e5 lange avstander. Elektrisiteten og telegrafien var oppfunnet, og det var jo grunnlaget og m\u00e5tte bygges videre p\u00e5. Endelig i 1861 var det en tysker Philip Reis som oppfant et apparat som kunne formidle menneskelig tale.<\/p>\n\n\n\n
Den som l\u00f8ste problemet helt var skotten Alexander Graham Bell som gikk veien om elektromagneten. Studiene fortsatte og den som tilslutt l\u00f8ste problemene var Edison. De f\u00f8rste telefon-apparatene ble innkj\u00f8pt til Norge i 1875, men f\u00f8rst i 1880 ble det opprettet sentraler i Oslo og Drammen. Den ikke minst viktige side ved telefonanleggene var \u00e5 skape et brukbart system for sentraler. Etterhvert ble det funnet fram til det vi kalte landsentraler. Her i Sandar hadde vi sentral i hver skolekrets med hovedsentral i Sandefjord som hadde hovedansvaret for at nettet var i orden. \u00d8ster\u00f8ya fikk innstalert sentral p\u00e5 skolen antagelig i begynnelsen av 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Vi kom til Strand i 1911 og jeg kan ikke huske annet enn at telefon hang p\u00e5 veggen.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rer Hansen med familie hodde jo p\u00e5 skolen og m\u00e5tte overta som sentralholdet. Han ble alene i 1908 med barn og sentral pluss \u00e5 v\u00e6re alene l\u00e6rer for kretsens barn. Han fikk da Johanne Nilsen som husbestyrer inne og sentraldame. Da l\u00e6rer Hansen d\u00f8de i 1919 overtok Johanne sentralen samtidig som hun var vakt\u00admester og hadde ansvar for alt som skulle gj\u00f8res p\u00e5 skolen. Hun fikk hjelp av sin 12 \u00e5rige niese Inger. De hodde p\u00e5 det lille telefonsentralv\u00e6relset og et lite kj\u00f8kken og et sove\u00ad v\u00e6relse i annen etasje. Men sentralen skulle jo passes b\u00e5de natt og dag s\u00e5 en m\u00e5tte jo ligge der ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rer Andersen som overtok som l\u00e6rer i 1919 bodde hjemme p\u00e5 Naml\u00f8s s\u00e5 alt kunne fortsette som f\u00f8r med sentralen. Men da han gikk av for aldersgrense i 1932 ble sentralen og Johanne husl\u00f8se. Den nye l\u00e6reren var ung og alene og m\u00e5tte bo i leiligheten. Det ble holdt m\u00f8te om saken som resulterte i at far kom hjem ok kvelden og sa til meg, som ikke hadde tenkt tanken i det hele tatt. Ja, nu skal du overta sentralen.. Det blir ditt ansvar og blir innstallert p\u00e5 ditt sovev\u00e6relse og dermed ble det. Jeg var 23 \u00e5r og hadde ikke stort \u00e5 si. En divan istedenfor senga, et bord og en pinnestol foran det gamle sentralbordet. Dermed var min skjebne beseglet og pinnestolen ble min faste plass fra 8 om morgenen til 9 on kvelden.<\/p>\n\n\n\n
Det var 45 abonnenter og etterhvert ble de fleste mine beste venner. Min plass ved se tralbordet ble et slags midtpunkt i \u00f8ya, tok i mot og ga beskjeder og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l av ulike slag. N\u00e5 kan du ringe hjem og si at de kan sette p\u00e5 potetene var en daglig beskjed fra en som arbeidet i byen, og naboene var hjelpsomme og\\ svarte aldri nei n\u00e5r jeg av og til trengte hjelp eller avl\u00f8sning. Det var i grunnen et godt milj\u00f8 p\u00e5 \u00d8ster\u00ad\u00f8ya i den tiden. Vi hadde jo bare 2 linjer over sentralen i Sandefjord, s\u00e5 de var meget opptatt. Men det ble stort sett tatt med ro om svaret ble: Sandefjord er opptatt. Noen spydig\u00ad heter kom det jo av og til, men det ble ikke tatt s\u00e5 alvorlig………..<\/p>\n\n\n\n
9. april 1940 er en dag som aldri blir glemt. Dagen begynte med beskjed fra lensmannskontoret. Tyskerne har inntatt byen. Du m\u00e5 ringe rundt og gi beskjed til alle i \u00f8ya at de m\u00e5 blenne. Det var jo ikke godt for de fleste \u00e5 forst\u00e5 at noe slikt kunne hende fredelige Sandefjord og \u00d8ster\u00f8y. Det ble jo en vanskelig tid p\u00e5 mange m\u00e5ter. En m\u00e5tte v\u00e6re forsiktig med ordvalget. Som en natt far korn og vekket meg og sa det var en mann der som ville snakke med meg. Klokka var over 12 og jeg skj\u00f8nte ingenting, men mannen kom inn og forklarte at det skulle v\u00e6re kontroll dagen etter. Det var plukket ut noen g\u00e5rder som de trodde hadde flere dyr p\u00e5 fj\u00f8set enn de hadde oppgitt. G\u00e5rden hjemme var en av dem. Jeg opp og ringte. Alt m\u00e5tte jo foreg\u00e5 i hemmelighet. Det gikk jo heldigvis bra, griser og andre dyr som det var for mange av ble gjemt bort p\u00e5 forskjellige steder. Det viste seg at \u00f8yboerne hjalp hverandre n\u00e5r det r\u00f8ynet p\u00e5. \u00c5rene gikk og Norge ble fritt igjen i 1945, og alt ble velstand og glede. Jeg kunne igjen ringe rundt og si at n\u00e5 kunne de heise flagget. Televerket arbeidet videre og i 1949 var tiden kommet til at de gamle sentralene kunne skiftes ut og sentraldamen ble overfl\u00f8dig. Sentralen i Sandefjord hadde jo hele tiden hatt til\u00adsyn med de sentralene s\u00e5 de kjente jo godt til feil og mangler. Alt skulle bli s\u00e5 meget bedre n\u00e5r det gikk over til automat, og det var vel riktig ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 etter 100 \u00e5r er det jo s\u00e5 utarbeidet at almindelig folk forst\u00e5r det vel ikke. 13. juni 1986 ble den f\u00f8rste digitale telefonsentral satt i drift i Trondheim og den fungerer visst utmerket og n\u00e5 n\u00e5r \u00d8kern-sentralen for eks. med en kapasitet p\u00e5 12000 sambandslinjer blir virkelighet, er det jo en utvikling som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Doris Larsen<\/p>\n\n\n\n
2.12.86<\/p>\n\n\n\n
Teksten over er neste identisk med det som Sandar Historielag skriver her https:\/\/www.sandefjord.folkebibl.no\/sandefjord\/tema\/kulturminner\/kulturminnerhost1989.html<\/a><\/p>\n\n\n\n Fra denne artikkelen har vi kopiert dette bildet <\/p>\n\n\n\n SE protokollen for \u00d8ster\u00f8y telefonforening<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Doris Larsen f. Andersen skriver: Doris var datter av Albert Andersen som eide g\u00e5rden p\u00e5 Strand og som Carl C Fon har kj\u00f8pt T E L E F O N …<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":"","advanced-sidebar-menu\/link-title":"","advanced-sidebar-menu\/exclude-page":false},"class_list":["post-605","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=605"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1273,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions\/1273"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=605"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral-1024x664.png\")
<\/figure>\n\n\n\n