{"id":605,"date":"2021-02-03T07:26:56","date_gmt":"2021-02-03T07:26:56","guid":{"rendered":"http:\/\/anders.no\/wp3\/?page_id=605"},"modified":"2022-01-12T06:19:54","modified_gmt":"2022-01-12T06:19:54","slug":"telefonsentralen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/anders.no\/wp3\/telefonsentralen\/","title":{"rendered":"Telefonsentralen"},"content":{"rendered":"\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Doris Larsen f. Andersen skriver: <\/h2>\n\n\n\n<p class=\"has-vivid-cyan-blue-color has-text-color has-small-font-size\"><em>Doris var datter av Albert Andersen som eide g\u00e5rden p\u00e5 Strand og som Carl C Fon har kj\u00f8pt<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>T E L E F O N<\/p>\n\n\n\n<p>Det b\u00f8d p\u00e5 mange vanskeligheter&nbsp;i&nbsp; forrige \u00e5rhundre \u00e5 finne frem til telefon som bet\u00f8d at folk kunne snakke med hverandre p\u00e5 lange avstander.&nbsp;&nbsp; Elektrisiteten og telegrafien var oppfunnet, og det var jo grunnlaget og m\u00e5tte bygges videre p\u00e5.&nbsp;&nbsp; Endelig i 1861 var det en tysker Philip Reis som oppfant et apparat som kunne formidle&nbsp; menneskelig tale.<\/p>\n\n\n\n<p>Den som l\u00f8ste problemet helt var skotten Alexander Graham Bell som gikk veien om elektromagneten.&nbsp; Studiene fortsatte og den som tilslutt l\u00f8ste problemene var Edison.&nbsp; De f\u00f8rste telefon-apparatene ble innkj\u00f8pt til Norge i 1875, men f\u00f8rst i 1880 ble det opprettet sentraler i Oslo og Drammen.&nbsp;&nbsp; Den ikke minst viktige side ved&nbsp; telefonanleggene var \u00e5 skape et brukbart system for sentraler.&nbsp; Etterhvert ble det funnet fram til det vi kalte landsentraler.&nbsp; Her i Sandar hadde vi sentral i hver skolekrets med hovedsentral i Sandefjord som hadde hovedansvaret for at nettet var i orden.&nbsp;&nbsp; \u00d8ster\u00f8ya fikk innstalert sentral p\u00e5 skolen antagelig i begynnelsen av 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kom til Strand i 1911 og jeg kan ikke huske annet enn at telefon hang p\u00e5 veggen.<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e6rer Hansen med familie hodde jo p\u00e5 skolen og m\u00e5tte overta som sentralholdet.&nbsp; Han ble alene i 1908 med barn og sentral pluss \u00e5 v\u00e6re alene l\u00e6rer for kretsens barn.&nbsp; Han fikk da Johanne Nilsen som husbestyrer inne og sentraldame.&nbsp;&nbsp; Da l\u00e6rer Hansen d\u00f8de i 1919 overtok Johanne sentralen samtidig som hun var vakt\u00admester og hadde ansvar for alt som skulle gj\u00f8res p\u00e5 skolen. Hun fikk hjelp av sin 12 \u00e5rige niese Inger.&nbsp;&nbsp; De hodde p\u00e5 det lille telefonsentralv\u00e6relset og et lite kj\u00f8kken og et sove\u00ad v\u00e6relse i annen etasje.&nbsp; Men sentralen skulle jo passes b\u00e5de natt og dag s\u00e5 en m\u00e5tte jo ligge der ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e6rer Andersen som overtok som l\u00e6rer i 1919 bodde hjemme p\u00e5 Naml\u00f8s s\u00e5 alt kunne fortsette som f\u00f8r med sentralen.&nbsp;&nbsp; Men da han gikk av for aldersgrense i 1932 ble sentralen og Johanne husl\u00f8se.&nbsp; Den nye l\u00e6reren var ung og alene og m\u00e5tte bo i leiligheten.&nbsp; Det ble holdt m\u00f8te om saken som resulterte i at far kom hjem ok&nbsp;&nbsp; kvelden og sa til meg, som&nbsp; ikke hadde tenkt&nbsp; tanken i det hele tatt.&nbsp; Ja, nu skal du overta sentralen.. Det blir ditt ansvar og blir innstallert&nbsp; p\u00e5 ditt sovev\u00e6relse&nbsp; og dermed ble det.&nbsp; Jeg var 23 \u00e5r og hadde ikke stort \u00e5 si. En divan istedenfor senga, et bord og en pinnestol foran det gamle sentralbordet.&nbsp; Dermed var min skjebne beseglet og pinnestolen ble min faste plass fra 8 om morgenen til 9 on kvelden.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var 45 abonnenter og etterhvert ble de fleste mine beste venner.&nbsp;&nbsp;Min plass&nbsp; ved se tralbordet ble et slags midtpunkt i \u00f8ya, tok i mot og ga beskjeder og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l av ulike slag.&nbsp; N\u00e5 kan du ringe hjem og si at de kan sette p\u00e5 potetene var en daglig beskjed fra en som arbeidet i byen, og naboene var hjelpsomme og\\ svarte aldri nei n\u00e5r jeg av og til trengte hjelp eller avl\u00f8sning.&nbsp; Det var i grunnen et godt milj\u00f8 p\u00e5 \u00d8ster\u00ad\u00f8ya i den tiden.&nbsp; Vi hadde jo bare 2 linjer over sentralen i Sandefjord, s\u00e5 de var meget opptatt.&nbsp; Men det ble stort sett tatt med ro om svaret ble:&nbsp; Sandefjord er opptatt.&nbsp;&nbsp; Noen spydig\u00ad heter kom det jo av og til, men det ble ikke tatt s\u00e5 alvorlig&#8230;&#8230;&#8230;..<\/p>\n\n\n\n<p>9. april 1940 er en dag som aldri blir glemt.&nbsp; Dagen begynte med beskjed fra lensmannskontoret.&nbsp;Tyskerne har inntatt byen. Du m\u00e5 ringe rundt og gi beskjed til alle i \u00f8ya at de m\u00e5 blenne. Det var jo ikke godt for de fleste \u00e5 forst\u00e5 at noe slikt&nbsp;&nbsp; kunne hende fredelige&nbsp; Sandefjord og \u00d8ster\u00f8y. Det ble jo en vanskelig tid p\u00e5 mange m\u00e5ter. En m\u00e5tte v\u00e6re forsiktig med ordvalget.&nbsp;&nbsp; Som en natt far korn og vekket meg og sa det var&nbsp; en mann der som ville snakke &nbsp;med meg. Klokka var over 12 og jeg skj\u00f8nte ingenting, men mannen kom inn og forklarte at det skulle&nbsp; v\u00e6re kontroll dagen etter.&nbsp;Det var plukket ut noen g\u00e5rder som de trodde hadde flere dyr p\u00e5 fj\u00f8set enn de hadde oppgitt.&nbsp;&nbsp;&nbsp; G\u00e5rden hjemme var en av dem.&nbsp;Jeg opp og ringte. Alt m\u00e5tte jo foreg\u00e5 i hemmelighet.&nbsp;&nbsp; Det gikk jo heldigvis bra, griser og andre dyr som det var for mange av ble gjemt bort p\u00e5 forskjellige steder.&nbsp;&nbsp;Det viste seg at \u00f8yboerne hjalp hverandre n\u00e5r det r\u00f8ynet p\u00e5.&nbsp; \u00c5rene gikk og Norge ble fritt igjen i 1945, og alt ble velstand og glede. Jeg kunne igjen ringe rundt og si at n\u00e5 kunne de heise flagget. Televerket arbeidet videre og i 1949 var tiden kommet&nbsp; til at de gamle sentralene kunne skiftes ut og sentraldamen ble overfl\u00f8dig.&nbsp; Sentralen i Sandefjord hadde jo hele tiden hatt til\u00adsyn med de sentralene s\u00e5 de kjente jo godt til feil og mangler.&nbsp; Alt skulle bli s\u00e5 meget bedre n\u00e5r det gikk over til automat, og det var vel riktig ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 etter 100 \u00e5r er det jo s\u00e5 utarbeidet at almindelig folk forst\u00e5r det vel ikke.&nbsp; 13. juni 1986 ble den f\u00f8rste digitale telefonsentral satt i drift i Trondheim og den fungerer visst utmerket og n\u00e5 n\u00e5r \u00d8kern-sentralen for eks. med en kapasitet p\u00e5 12000 sambandslinjer blir virkelighet, er det jo en utvikling som er vanskelig&nbsp; \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Doris Larsen<\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2\" height=\"94\" src=\"\">2.12.86<\/p>\n\n\n\n<p>Teksten over er neste identisk med det som Sandar Historielag skriver her <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.sandefjord.folkebibl.no\/sandefjord\/tema\/kulturminner\/kulturminnerhost1989.html\" target=\"_blank\">https:\/\/www.sandefjord.folkebibl.no\/sandefjord\/tema\/kulturminner\/kulturminnerhost1989.html<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Fra denne artikkelen har vi kopiert dette bildet <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized is-style-default\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral-1024x664.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-714\" width=\"885\" height=\"574\" srcset=\"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral-1024x664.png 1024w, https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral-300x195.png 300w, https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral-768x498.png 768w, https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Osteroy-skole-fam-Hansen-telefonsentral.png 1062w\" sizes=\"auto, (max-width: 885px) 100vw, 885px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><a href=\"http:\/\/anders.no\/wp3\/2022\/01\/11\/osteroy-telefonforening\/\">SE protokollen for \u00d8ster\u00f8y telefonforening<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Doris Larsen f. Andersen skriver: Doris var datter av Albert Andersen som eide g\u00e5rden p\u00e5 Strand og som Carl C Fon har kj\u00f8pt T E L E F O N<a class=\"moretag\" href=\"https:\/\/anders.no\/wp3\/telefonsentralen\/\"> &#8230;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":"","advanced-sidebar-menu\/link-title":"","advanced-sidebar-menu\/exclude-page":false},"class_list":["post-605","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=605"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1273,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions\/1273"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=605"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}