{"id":422,"date":"2021-02-02T06:14:20","date_gmt":"2021-02-02T06:14:20","guid":{"rendered":"http:\/\/anders.no\/wp3\/?page_id=422"},"modified":"2023-10-08T15:03:25","modified_gmt":"2023-10-08T15:03:25","slug":"rudolf-frantzen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/anders.no\/wp3\/osteroya\/personer\/rudolf-frantzen\/","title":{"rendered":"Rudolf Frantzen"},"content":{"rendered":"\n

Rudolf Frantzen kom til \u00d8ster\u00f8ya som g\u00e5rdsgutt hos Bj\u00f8rg Deinboll. Han er f\u00f8dt 1905 i Stor-Elvdal i \u00d8sterdalen som s\u00f8nn av John Frantzen og mor Ragna Lauritzen. Han ble konfirmert i 1920 som Rudolf Johnsen..<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Han har selv fortalt at da han m\u00e5tte bytte tog i Drammen hadde han «havnet utp\u00e5 » og kom et d\u00f8gn for sent til Sandefjord. Men fru Deinboll hadde m\u00f8tte ham p\u00e5 stasjonen. Dette kan ha v\u00e6rt i 1947 og Rudolf var 42 \u00e5r ?<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert bodde Rudolf i en bitte-liten hytte i Skjellvikaveien. Tomta leide han av Welford. Senere tok Rudolf jobb hos flere av \u00d8ster\u00f8yas g\u00e5rdbrukere som onnehjelp og skogsarbeider. Det var f\u00f8rst og fremst skogarbeider han var og slik avsluttet han ogs\u00e5 yrkeskarrieren,- som «skogvokter »  hos Christensen p\u00e5 Yxney. I perioder ukependlet  han til jobben sin og bodde i en enkel liten hytte som sto ved turstien ut til T\u00f8nna.<\/p>\n\n\n\n

\"2014-03-30<\/figure>\n\n\n\n

Alle i min  generasjon husker Rudolf som usedvanlig barnevennlig. Han var en sk\u00f8yer og tullet alltid med de to og halv fingre han manglet. De hadde han sprengt av seg med knallperler. Han var noks\u00e5 glad i \u00e5 bruke dynamitt kan jeg huske. Da vi skulle rydde den gamle hagen p\u00e5 \u00f8stsiden av veien opp mot Skaul\u00f8kka  skar de ned alt unntatt halvannen meter av stammen. For \u00e5 f\u00e5 opp r\u00f8ttene brukte han og bestefar dynamitt. Da slapp de \u00e5 leie en dyr gravemaskin. En gang jeg gikk opp for \u00e5 se p\u00e5 dette klarte Rudolf \u00e5 lure meg; Han spurte om jeg hadde fulgt med godt for den siste stubben hadde fl\u00f8yet «helt opp p\u00e5 Gamlefjell». «S\u00e5 du ikke det, spurte han!»  Da m\u00e5 du se godt etter, fortsatte han, for her kan litt av hvert skje.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

Jeg gledet meg alltid n\u00e5r Rudolf jobbet hos oss.  Han var en av mine tidlige helter. Det kom sikkert ogs\u00e5 av at kj\u00e6resten hans, Bergljot S\u00f8rensen, hadde v\u00e6rt hushjelp hos bestemor og bestefar. Hun fortsatte \u00e5 stelle for bestefar i flere \u00e5r etter at jeg ble f\u00f8dt, og derfor var kontakten veldig tett. Bergljot hadde ogs\u00e5 jobbet p\u00e5 kj\u00f8kkenet hos fru Deinboll da veveriet var igang.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bergljot og Rudolf ble aldri gift, og de var sammen i mange \u00e5r mens Bergljot beholdt sin leilighet i Orelund (Misjonssambandet). Men egentlig var disse to \u00d8ster\u00f8yas f\u00f8rste samboere.  Bergljot var snill og passet p\u00e5 Rudolf. Det kunne nok blitt b\u00e5de mindre penger og mer \u00f8l p\u00e5 Rudolf, hadde det ikke v\u00e6rt for Bergljots omsorg. Da Rudolf d\u00f8de i 1988, var det minnesamv\u00e6r p\u00e5 «Odd Fellow». Bergljot antydet ganske klart: «Skal du ikke si noe, Anders?». og s\u00e5 sa jeg noe om min barndoms helt. Den frilyndte, morsomme og barnevennlige Rudolf.-.,…<\/p>\n\n\n\n

Da minnesamv\u00e6ret var over sa Bergljot: » Ja, da er min oppgave over». …… hun hadde passet p\u00e5 Rudolf og fulgt ham til graven og gjennomf\u00f8rt et vakkert minnesamv\u00e6r til \u00e6re for Rudolf!<\/p>\n\n\n\n

Rudolf er gravlagt i Stor-Elvdal p\u00e5 Strand gravplass.<\/p>\n\n\n\n

( Takk til Gunnar Bj\u00f8rge som har funnet f\u00f8dsel- og d\u00f8dsdata for Rudolf i ulike arkiver)<\/p>\n\n\n\n

revidert 29.03.2020<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rudolf Frantzen kom til \u00d8ster\u00f8ya som g\u00e5rdsgutt hos Bj\u00f8rg Deinboll. Han er f\u00f8dt 1905 i Stor-Elvdal i \u00d8sterdalen som s\u00f8nn av John Frantzen og mor Ragna Lauritzen. Han ble konfirmert …<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":254,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":"","advanced-sidebar-menu\/link-title":"Frantzen","advanced-sidebar-menu\/exclude-page":false},"class_list":["post-422","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/422","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=422"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/422\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1584,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/422\/revisions\/1584"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=422"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}