{"id":408,"date":"2021-01-31T14:47:45","date_gmt":"2021-01-31T14:47:45","guid":{"rendered":"http:\/\/anders.no\/wp3\/?page_id=408"},"modified":"2025-04-13T09:09:29","modified_gmt":"2025-04-13T09:09:29","slug":"skaulokka","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/anders.no\/wp3\/osteroya\/gardshistorie\/skaulokka\/","title":{"rendered":"Skaul\u00f8kka"},"content":{"rendered":"\n

Skaul\u00f8kka er et lite bruk fradelt det som i dag er Strand Leirsted. Litt lenger syd var det ogs\u00e5 et hus p\u00e5 Hjelmbys grunn som vi kan kalle «Hjelmby-Skovl\u00f8kken»<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Plassen har v\u00e6rt bebygd fra f\u00f8r 1700. <\/p>\n\n\n\n

1774 er Lars Nilss\u00f8n eier. Han bor p\u00e5 dagens Strand Leirsted og er gift med Elen Thorsdatter. Han d\u00f8r i 1886 og enka selger halve bruket sammen med R\u00f8rbogen og Barbru antagelig til s\u00f8nnen. Deres s\u00f8nn heter Halvor Larsen. Han selger sin halvpart igjen til s\u00f8nnen Ole Halvorsen i 1819. Han s\u00f8nn , Lars Olss\u00f8n overtar i 1822 ogs\u00e5 den andre halvparten fra slekten nedenfor og eier n\u00e5 hele bruket. Denne blir ogs\u00e5 kalt Lars Olsen Barbroen. <\/p>\n\n\n\n

1798 Kj\u00f8per Ola Torgerss\u00f8n Strand en halvpart stedet . Han var f\u00f8dt i 1771 i Bugaarden og eide Strand 94\/3 (Anders Sand sin g\u00e5rd) og Lind\u00f8ya bruksnr 1 fram til 1844 . Han hadde giftet seg inn p\u00e5 Strand. Konen var datter av Nils Paalss\u00f8n Strand. Denne slekta kom fra Sunde.<\/p>\n\n\n\n

Allerede i 1830 selger Lars Olsen Barbroen bruket til Ole Christensen Natholmen. <\/p>\n\n\n\n

I 1856 er Barbru-folket tilbake og og s\u00f8nnen til Lars, Ditmann Larsen eier n\u00e5 stedet. <\/p>\n\n\n\n

Matros Baltser Olss\u00f8n fra Hjelmby bodde her f\u00f8r 1839. Han er gift med Pernille Andersdatter. Baltser er s\u00f8nn av Ole Andersen , Nordre Sunde og Kirsten Larsdatter Hafallen. Baltsers bror overtar Hjelmby etter deres foreldre. Etter at Baltser d\u00f8r i 1839, gifter enken Pernille seg med Timan Dyress\u00f8n. (Skrevet slik hos Lorens Berg)<\/em><\/p>\n\n\n\n

I 1856 overtar s\u00f8nn av Lars Olsen Barbru, Ditmann Larsen, plassen.<\/p>\n\n\n\n

I 1865 bor Pernille Andersen her med sin andre ektemann, Tidemann Dyresen. Tidemann kom fra Sandsv\u00e6r og var snekker. De bor her ogs\u00e5 i 1875. I en branntakstprotokoll fra 1882 er Pernille oppf\u00f8rt som eier. Pernille hadde to barn i sitt f\u00f8rste ekteskap; Ole Kristian og Lovise. Pernille ble en gammel dame og i 1891 <\/strong>bor hun hos svigers\u00f8nnen p\u00e5 Marum. Det er datteren Lovise som har giftet seg med Olaus Johannessen. <\/p>\n\n\n\n

I Skaul\u00f8kka har det kommet nye folk fra Sverige; (Niklas) Anton Eliassen og Amalia Andreasdatter bor her sammen med 6 barn. De tre eldste er f\u00f8dt i Sverige, mens Anna Karoline er f\u00f8dt i Sandar 1882. Anton d\u00f8r i 1895. <\/p>\n\n\n\n

Fra 1900<\/h4>\n\n\n\n

I folketellingen for 1900 finner vi Amalie her alene. Barna bor ikke her. Yngste datter, Anna, finner vi som «tjenestepige» p\u00e5 \u00d8vre Hasle hos Klavenes. Hun ble etter hvert satt bort til barnl\u00f8se slektninger i T\u00f8nsberg hvor hun m\u00f8ter ektemannen sin, Lars. S\u00f8nnen Karl er g\u00e5rdsgutt p\u00e5 Strand 94\/4 p\u00e5 den g\u00e5rden som eies av Halvor Hynne i dag. En av barna , Anders Elis, d\u00f8r av tuberkulose og er begravet p\u00e5 Sandar kirkeg\u00e5rd. De andre barna har vi ikke funnet og det er sannsynlig at de allerede har reist til USA. Vi vet at 4 av barna endte opp i USA og det er bare Anna som lever i Norge. Anna og hennes mann overtar bruket og blir besteforeldre til dagens eiere. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Anna med barna<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Amalie bodde i det r\u00f8de huset og etter hvert kom ogs\u00e5 Lindgren og bodde i det nordre kammerset. Det gule huset var var mye leid bort for \u00e5 skaffe inntekt. Lindgren var svensk gartner og stenarbeider.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Lindgren i hagen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Erik Vilhelm Lindgren l\u00e5 til sengs de siste \u00e5ra. I f\u00f8lge Reidar Larsen (barnebarn til Amalie) bestemte han seg for at han hadde tuberkulose siden han hostet s\u00e5 f\u00e6lt. Imidlertid hadde han v\u00e6rt p\u00e5 selfangst og forfrosset lungene sine. Dessuten r\u00f8kte han pipe med ganske kraftig tobakk. Han l\u00e5 til sengs og spikket fliser som han solgte som opptenningsved til naboene;- Eller det er mer rett \u00e5 si at han satt til sengs med en lem under ryggen p\u00e5 grunn av hosten. Han d\u00f8de jo ikke av den angivelige tuberkulosen, derfor sto han opp og begynte \u00e5 jobbe. Med DA d\u00f8de han etter kort tid. Etter dette tok eierne av Skaul\u00f8kka og brant opp sengekl\u00e6r og annet bort p\u00e5 jordet og gravde ned restene fordi de fremdeles var redd for tuberkulose. Mye av dette bekreftes av brevene vi har funnet etter Albert Andersens familie hvor de skriver :»Tenk n\u00e5 er Malia s\u00e5 syk at hun m\u00e5 ligge. Det var jo ikke s\u00e5 rart, men det rare er at Lindgren er oppe og steller. Han er s\u00e5 frisk at han har kunnet g\u00e5 etter melka, og syklet har han gjort. Erling fortalte at Lindgren hadde spurt om han ikke kunde kj\u00f8re ham til byen en dag. De skulde vel efter avisene.<\/em>» Dette var i 1929 og Amalie eller «Malia» d\u00f8r i 1930, 83 \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n

Skoklemo het en familie som bodde i det gule huset (nordre) p\u00e5 30-tallet. De hadde 4 jenter og en gutt. Gutten var g\u00e5rdsgutt hos Albert Andersen og Ingrid Holtan fortalte at Albert hadde holdt konfirmasjonskl\u00e6r til denne gutten.<\/p>\n\n\n\n

Astrid Schwenke ( f 1893) leier det r\u00f8de huset fra 1947 og bor her sammen med datteren Synn\u00f8ve. Synn\u00f8ve (f. 1930) jobbet p\u00e5 veveriet hos Deinboll og gifter seg i Larvik med Hroar Wiksten. Familien Schwenke hadde bodd p\u00e5 Hjelmby \/Solheim, men kom dit etter 1910. De kom fra opprinnelig fra Stange og Eidsvoll. Far til Astrid var Jernbanebetjent og da eldste datter blir f\u00f8dt bor de p\u00e5 Espa. I 1900 bor familien i Drammen. Astrid Schwenke bodde i Skaul\u00f8kka til hun fikk plass i kommunal bolig p\u00e5 Presthagen. Astrid Schwenke d\u00f8de i 1973. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Veverskene hos Deinboll ca 1947-1949: Jeg tror Synn\u00f8ve st\u00e5r bak til venstre. I midten bak: Randi Sand<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fra min barndom husker vi frk Schwenke som en elskelig gammel dame som levde i det gamle, r\u00f8de huset i skogen. For oss barna var det en fryd \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k. Da fikk vi kjeks og r\u00f8d saft og hun fortalte om alle dyra hun s\u00e5. Helt klart en dyrevenn, men kr\u00e5ker likte hun ikke og Dag Wille og jeg fikk utlovet 50 \u00f8re i jaktpremie for hver kr\u00e5ke vi skj\u00f8t ( med luftgev\u00e6r eller pil- og bue) . En gang innkasserte vi denne premien , men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var juks og bedrag; vi klarte aldri \u00e5 skyte en eneste kr\u00e5ke med de v\u00e5pnene vi r\u00e5dde over.<\/p>\n\n\n\n

Frk. Schwenke hjalp til p\u00e5 g\u00e5rdene i \u00d8ster\u00f8ya n\u00e5r de trengte luke- eller h\u00f8stehjelp. Ellers hadde hun, meg bekjent, ingen fast inntekt. Hun dyrket poteter og gr\u00f8nnsaker og min far eller Aage Hynne pl\u00f8yde l\u00f8kkene med traktor for henne , mens resten ordnet hus selv. Det var noen strenge vintre p\u00e5 begynnelsen av 60-tallet og da m\u00e5tte hun g\u00e5 p\u00e5 ski ned til \u00d8ster\u00f8yveien. Men naboene skj\u00f8nte at dette var strevsomt for en aldrende dame og jeg husker at Johansen, forpakter p\u00e5 Sunde, fors\u00f8kte \u00e5 br\u00f8yte opp til Skaul\u00f8kka. Det var hardt \u00e5 komme gjennom den harde br\u00f8ytekanten mot \u00d8ster\u00f8yveien og han tok skikkelig fart og stanget inn i sn\u00f8massene slik at hele det hjemmegjorte styrhuset p\u00e5 traktoren holdt p\u00e5 knekke sammen over hodet p\u00e5 han. Jeg tror det var etter en av disse vintrene hun fikk kommunal leilighet p\u00e5 Prestehagen. Der var vi og leverte blomsterhilsen fra \u00d8ster\u00f8y sanitetsforening hver jul. En hyggelig tradisjon, og det var like hyggelig \u00e5 komme dit som til det r\u00f8de huset i skogen. P\u00e5 slutten kan jeg likevel huske at hun som ubekymret hadde bodd alene i skogen, ble noe engstelig og begynte \u00e5 l\u00e5se og gjemme n\u00f8kler p\u00e5 rare steder !<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skaul\u00f8kka er et lite bruk fradelt det som i dag er Strand Leirsted. Litt lenger syd var det ogs\u00e5 et hus p\u00e5 Hjelmbys grunn som vi kan kalle «Hjelmby-Skovl\u00f8kken». Plassen …<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":613,"parent":260,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":"","advanced-sidebar-menu\/link-title":"","advanced-sidebar-menu\/exclude-page":false},"class_list":["post-408","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=408"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1776,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions\/1776"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/260"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media\/613"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/anders.no\/wp3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}