Rudolf Frantzen

Rudolf Frantzen kom til Østerøya som gårdsgutt hos Bjørg Deinboll. Han er født 1905 i Stor-Elvdal i Østerdalen som sønn av John Frantzen og mor Ragna Lauritzen. Han ble konfirmert i 1920 som Rudolf Johnsen..

Han har selv fortalt at da han måtte bytte tog i Drammen hadde han «havnet utpå » og kom et døgn for sent til Sandefjord. Men fru Deinboll hadde møtte ham på stasjonen. Dette kan ha vært i 1947 og Rudolf var 42 år ?

Etter hvert bodde Rudolf i en bitte-liten hytte i Skjellvikaveien. Tomta leide han av Welford. Senere tok Rudolf jobb hos flere av Østerøyas gårdbrukere som onnehjelp og skogsarbeider. Det var først og fremst skogarbeider han var og slik avsluttet han også yrkeskarrieren,- som «skogvokter »  hos Christensen på Yxney. I perioder ukependlet  han til jobben sin og bodde i en enkel liten hytte som sto ved turstien ut til Tønna.

Alle i min  generasjon husker Rudolf som usedvanlig barnevennlig. Han var en skøyer og tullet alltid med de to og halv fingre han manglet. De hadde han sprengt av seg med knallperler. Han var nokså glad i å bruke dynamitt kan jeg huske. Da vi skulle rydde den gamle hagen på østsiden av veien opp mot Skauløkka  skar de ned alt unntatt halvannen meter av stammen. For å få opp røttene brukte han og bestefar dynamitt. Da slapp de å leie en dyr gravemaskin. En gang jeg gikk opp for å se på dette klarte Rudolf å lure meg; Han spurte om jeg hadde fulgt med godt for den siste stubben hadde fløyet «helt opp på Gamlefjell». «Så du ikke det, spurte han!»  Da må du se godt etter, fortsatte han, for her kan litt av hvert skje.

Jeg gledet meg alltid når Rudolf jobbet hos oss.  Han var en av mine tidlige helter. Det kom sikkert også av at kjæresten hans, Bergljot Sørensen, hadde vært hushjelp hos bestemor og bestefar. Hun fortsatte å stelle for bestefar i flere år etter at jeg ble født, og derfor var kontakten veldig tett. Bergljot hadde også jobbet på kjøkkenet hos fru Deinboll da veveriet var igang.

Bergljot og Rudolf ble aldri gift, og de var sammen i mange år mens Bergljot beholdt sin leilighet i Orelund (Misjonssambandet). Men egentlig var disse to Østerøyas første samboere.  Bergljot var snill og passet på Rudolf. Det kunne nok blitt både mindre penger og mer øl på Rudolf, hadde det ikke vært for Bergljots omsorg. Da Rudolf døde i 1988, var det minnesamvær på «Odd Fellow». Bergljot antydet ganske klart: «Skal du ikke si noe, Anders?». og så sa jeg noe om min barndoms helt. Den frilyndte, morsomme og barnevennlige Rudolf.-.,…

Da minnesamværet var over sa Bergljot: » Ja, da er min oppgave over». …… hun hadde passet på Rudolf og fulgt ham til graven og gjennomført et vakkert minnesamvær til ære for Rudolf!

Rudolf er gravlagt i Stor-Elvdal på Strand gravplass.

( Takk til Gunnar Bjørge som har funnet fødsel- og dødsdata for Rudolf i ulike arkiver)

revidert 29.03.2020