Hans Karlsen

Hans Karlsen var tidligere gårdsarbeider på Eian, og en litt mystisk og fjern person som bodde i skogen da jeg vokste opp.

En tid bodde han i Hauanhuset ( som nå er revet) på Hjelmby. Håkon Thuresson husker at de var inne der og da så de at han lå i halm som lå rett på gulvet. Han viste seg sjelden utendørs og han hadde lite å leve av. Olav G. Andersen brøytet veien til Stiger med traktor og en treplog og guttene i nabolaget hang bakpå den lette plogen som «ballast». Da de kjørte forbi Hauan, kom Hans Karlsen ut og lurte på om han kunne hjelpe til. Det fikk han, og Olav forsto straks at nå var det dårlig stelt, siden han tok kontakt. Olav var snill og ga han fem kroner.

Hans Karlsen var i ordets rette forstand en eneboer. Håkon Thuresson forteller også at han gikk ut i sjøen med klærne på for å vaske seg og klærne. Han tok sand fra bunnen og gned på klærne. Hans Karlsen hadde motorsykkel i de dager og det var veldig populært hos guttene i nabolaget.

Han bodde siste del av livet i en liten hytte i skogen til Bjørg Deinboll. Rester av hytta er flyttet noen meter og er i dag anneks til en av hyttene i Strandskogen. Det var få mennesker han snakket med,  men en av dem var Astrid Schwenche som bodde i Skauløkka. En iskald vinterdag på midten av 60-tallet hadde frk. Schwenche invitert Hans Karlsen på søndagsmiddag, men han dukket ikke opp. Hun hadde tatt seg fram til hytta hans gjennom skogen og banket på, men han lukket ikke opp. Frk Schwenche forsto at noe var galt og gikk ned til far, Finn Sand, for å få hjelp. Han igjen ringte til Ingemar i Stiger og avtalte at de skulle gå opp fra hver sin kant og møtes hos Hans Karlsen. Ingemar var den første som kom fram og da sto Hans Karlsen ute i snøen, barbent og i bare undertøyet. Han sto stiv av frost og holdt rundt et bjerketre og Ingemar måtte brekke fingrene løs fra treet og bære ham inn i hytta.

Røde Kors ble tilkalt og mens far og Ingemar var hos Hans Karlsen, ble jeg satt på på post i svingen ved huset til Falkensten ( Juliasvingen) for å vise Hjelpekorpset veien. Det var etter hvert blitt en iskald, måneklar kveld og vi gikk på ski langs skogsveien  og Hjelpekorpset hadde med skikjelke til å frakte pasienten. Da vi kom fram sto Ingemar og far utenfor hytta og da Hjelpekorpset gikk inn prøvde far å hindre meg i å se inn fordi synet av mannen som lå der inne var for sterkt for en gutt på 12-13 år. Hans Karlsen hadde brent opp det lille han hadde av inventar for å holde varmen. Han hadde brukt blikkbokser og annet som avtrede og han lå bare i en fillehaug. Hjelpkorpset fikk Karlsen lagt på skikjelken og transporten gikk i lys av måneskinnet tilbake til Østerøyveien. Karlsen endte på sykehuset og måtte amputere flere tær på grunn av koldbrann.

Dette annekset som bildet over viser, kan være en videreføring av Karlsens hytte, men den er snudd og flyttet noen meter.

Han kom tilbake til hytta si i Strandskogen, men nå fikk sosialkontoret ordnet det slik at kjøpmann Rove kjørte ut en eske med mat hver fredag. Esken ble satt på knausen ved veien opp til Skauløkka og bak huset vårt på Strand. Hans Karlsen hentet varene selv, men han ville sjelden stå og vente ved veien. Han satt opp i bakken og fulgte med, og da Rove kjørte videre utover, kom han ned og hentet matvarene.

Et par år senere ble han syk igjen og jeg mener at han da døde på sykehuset, antagelig i perioden 1966-1968. ??

Av Anders Sand