Hafallen
I 1900 bor Abraham Andersen Heimdal (f. 1846) her og det er han som bygger isdammen
Av Tor Nicolaisen
OVERSIKT OVER SKUTER BYGGET HER.
Gårdbrukere/eiere på Hafalden Gård, G.nr. 90. Br.nr.1 i Østerøya i det aktuelle tidsrom for virksomhet på Hafaldverven er følgende:
LARS LARSSØN (1) f. 1747. Død 1807. Eide Hafalden 1782-1807. Dennes sønn:
LARS LARSSØN (2) f. 1787. Død 1869, overtok gården i 1813. Dennes sønn :
LARS LARSSØN (3) f. 1817. Død 1902, overtok ved farens død i 1869. Gården ble solgt ut av slekten i 1894.
Det er altså tre generasjoner etter hverandre med Lars Larssøn-navnet. Alle tre var skippere og redere. Det finnes kilder som skriver Larsen på de to yngste generasjoner. Hva som er korrekt vet jeg ikke.
Skutenes størrelse er angitt i KL. Dette står for ” Kommerse-læst”. Dette var en vanlig betegnelse før i tiden og forklares slik: 1 kl = 2 registertonn. (1 registertonn = 2,83 m3 )
Så til skutene:
Byggeår 1806. ”Marthe Louise”. Brigg. Bygget for Lars Larssøn, Hafalden. 61.5 KL.Skrives
også ”Marte Lovise.” Solgt 1812 til Jørgen Gjersøe, Tønsberg. Taksert i 1807
til 7000 daler.
Byggeår 1817. ”Fortuna”. (Hafald-fortuna) Brigg. Bygget for Lars Larssøn, Hafalden.
86,5 KL. Fra 1870 forlenget til 92,5 KL. Skiftet eiere flere ganger, slik:
Anders Larsen, Strand, står oppført i 1837 og 1840. Lars Larssøn og Anders
Larsen står sammen i 1846, Lars Larssøn 1855 – 1869. Deretter Mathias Bolt,
Strand, 1870 – 1878. 60/115 del av skuta forsikret i 1848 for 6000 spdlr. Skuta
strandet ved Port Rinuder i Russland i juni 1878. (Mathias Bolt var gift med
Lars Larssøns (3) søster Maren Andrea.) I boken om skipsverver i Sandar og
Sandefjord viser en fotnote til en ”Fortuna” på 78 kl. bygget for Anders Larsen,
Strand, i 1830. Denne skuta er neppe bygget ved Hafaldverven. Knut Hougens
bok, side 264, bind 1, viser her kun til bygging i Sandeherred. En Fortuna på
denne størrelse og byggeår 1830, fremgår heller ikke i oversikt over ”Seilskip i
Sandar og Sandefjord.” utgitt 1962.
Byggeår 1836.”Admiral Peter Tordenskiold”. Brigg. 110 kl. Eid av Lars Larssøn til 1863.
Solgt til P.A. Grøn og C.M. Grøn. Forliste ved Strømstad 9.des. 1865. Denne
skuta er trolig ikke bygget ved Hafaldverven, men på Torstrand i Larvik. Dette
fremgår av oversikten i ”Seilskip i Sandar og Sandefjord”. I boka ”Skipsverver
i Sandar og Sandefjord” er denne skuta oppført som ”i alle fall bygget ved
Hafaldverven! Således er begge skutene som er oppgitt i boken om skipsverver
ikke bygget her på Hafaldverven, men isteden viser denne oversikten 4 andre
skuter som meget sannsynlig er bygget her. I alle fall i følge de kilder jeg har
bygget dette på.
Byggeår 1840.”Freya”. Brigg. (Også kalt ”skute”.) 103,5 KL. Solgt til Wilhelm Hvidt i
Sandefjord i 1841.
Byggeår 1843.”Freia”, Fullrigger. 114 KL. Solgt til Tønsberg i 1854. ½ part forsikret i
1848 for 3500 spd.
KILDER:
”Seilskip i Sandar og Sandefjord”. Hvalfangernes Assuranceforening, Sandefjord 1961.
Knut Hougen: Sandefjords historie, bind 1. Utgitt 1928.
Vilhelm Møller: Sandar, Grend og gård. Bind 3. Utgitt 1985.
”Skipsverver i Sandar og Sandefjord”. Hvalfangernes Assuranceforening, Sandefjord 1961.
Jeg har i hele beskrivelsen valgt å bruke den gamle skrivemåten for Hafalden. I dag benyttes offisielt Hafallen.
Hafallen i oktober 2002
Tor Nicolaysen
Markvandring i Østerøy Vellag, søndag 13. oktober 2002 .
Malenes hule. Ligger aller innerst i Kastet, (Hafallkastet)omtrent rett over for den gamle fyllplassen. Liten glove vest-øst fører fra vannet opp til hula som ligger ca. 20 meter over havflaten. Her skal ei kone, Malene, ha bodd fram til ca. 1860. Kanskje folk har bodd her i bronse-alderen og eldre jernalder? Neppe i steinalderen. Da sto vel hula under vann? Kilde: Avisartikkel av lærer Lars Os, Sandefjords blad 21. oktober 1961.
Solbergshytte. Litt lenger ut i Kastet på samme side ligger murene etter ei hytte som i sin tid tilhørte familien Solberg. Brant en gang på 60- tallet.
På åsen rett opp for disse murene lå en gang ei speiderhytte.
Denne ble brukt til illegalt arbeid under krigen. Da en av brukerne sprakk under et avhør av
tyskerne, ble hytta brent ned for å slette mulige spor i 1942-43. Flaggstangfestet og noen murer synlig.
Kullmile. Ligger rett vest for jordekanten i sørvestre hjørne av ”løkka” tilhørende Hafallen.
Stor gjettegryte. Ligger inntil fjellkanten i østkanten av ”løkka”, ca. midt på jordets langside.
Hafallen. Hafallbrekka. Navnet Hafallen kommer fra gammelnorsk ”Hagfalli”, og betyr risgjerde, eller rettere: jord innhegnet av risgjerde.
Gustav Skomaker. Gustav Evensen, f. 1867, død 1947. Bodde i Hafallbrekka, der Bjørn Sunde (sønn av Bergljot og Georg) nå bor. Gustav var sønn av Even Gunnarssøn og kona Line Marie Andersdatter (f.1845) fra Sunde. Even ble vekk med selfangeren” Haabet” i 1871, ført av skipper Nils Knudsen, Strand. Ved dette forliset ble det på en gang 9 enker i Østerøya!! (Gravstedet til Gustav skomaker er på Sandar kirkegård, helt ut mot ”Havnesporet” og litt ovenfor ”Fugleredet”.)
Bergljot og Georg Sunde (Georg født på N.Sunde, g.nr.91. br.nr.3.) kjøpte
plassen etter Gustav skomakers bortgang. Georg drev i mange år med Merino-sauer. Ellers mange år med bier. Georg arbeidet i mange år som baker hos Halvorsen.
”SØRLI” nederst i Hafallbrekka. g.nr.48. b.nr.32. Skilt ut fra Gogstad-Ødegården. Gammelt hus brant i 1936.(Etter brannen bodde Jenny og hennes 2 gutter Edvard f. 1922 og Odd f.1924 i hele byggepeioden for nytt hus, hos Bøe, Hafallen. Just seilte ute.) Dagens hus bygget som moderne funkishus etter brannen, men betydelig ombygget etter 1975. Jenny og Just Nicolaysen bodde her i mer enn 50 år fra de kjøpte plassen som dødsbo etter Elise Alette Erlandsen i 1920. I det gamle uthuset var det båser for 2 kuer + hønsegård og grisehus. Tor N. eier fra 1973. Just seilte som styrmann og skipper. Under krigen var han ute i mer enn 6 år i strekk, han seilte ut i 1939 og kom ikke hjem før langt på høsten i 45. I det gamle huset leide Helene Marie Andersen et værelse i mange år. Bedre kjent som ”Hella på Torvet”. Hun sto på torget i Sandefjord med ei barnevogn hvor hun hadde frukt, bær og blomster for salg. Hella hadde et barn, visstnok med en ”tømrer fra Holmestrand!?”. Barnet var Margit, gift med Hellmann Kristoffersen, Busk. Jenny var kjent for en utrolig blomsterrik og velstelt hage og ble i en konkurranse gjennom Sandefjords blad en gang utpekt som byens vakreste blomsterhage. (1972).
Gogstad-Ødegården. Ligger på andre siden av Østerøyveien. I dag betegnelsen Østerøyveien 160 b. Her var det omgangsskole fram til 1860. Her bodde Kristine og Just Kristensen, søsken. Døde tidlig på 60-tallet(?). Dagens eier er Hvitstein, (Hjelmby.)
Schæffer i ”Åsen”. I dag Østerøyveien 150. I det gamle huset øverst, bodde fengselsbetjent Schæffer og senere hans datter ”frk. Schæffer”. De hadde i mange år en schæferhund som et ”Nero”, mulig at det var flere Neroer på rad!?
”Steinheim”, plass under Brekkaåsen. Siste fastboende Gerd og Henry Sunde fra Gjekstad. En gang skal en ”Mads ” ha bodd her. Han ga navnet til ”Massebekken” eller ”Madsebekken”. Det fortelles at han en gang falt i bekken. Derav navnet. Bekken som går sørover fra Røysebekk-kilen og som krysses når en går ned veien mot Hagaløkka.
G.nr. 90. br.nr.1. Hafallen. Dagens eier Ingeborg Bøe.
Om Hafallen og eiere/brukere vises til Møller, bind 3, side 210. og til vedlagte beskrivelse av ”skuter bygget på Hafaldverven”. Søren Nilsen Bøe kjøpte bruket i 1919. Han kom fra Bø ved Gogsjø. Bygget ny låve 1932. Søren var gift med Ingeborg f. Alsaker. Sønnen Svein f. 1922, skjøte fra 1954, gift med Ruth Margot f. Larsen, Ormestadvika.
Gården har gammel smie med inntakt blåsebelg. Sandar historielag har restaurert taket på smia, ellers i dårlig forfatning. Søren Bøe hadde visstnok med seg deler av smia fra Bøe/Gogsjø da han kom i 1919.
Isdammen ligger vest for gården. Jordet kalles i dag for ”dammen”. En stor jordvoll ble gravet opp som demning i 1899 –1901. Daværende eier var Abraham Andersen Heimdal. Arbeidet utført av Bohuslen-svensker. Se Møller bind 3, side 38/39. Rester etter transportrenna fra dammen til ishuset er blitt nesten borte de senere år, men kan fortsatt antydes ut fra vestre side av dammen. Murer etter ishuset godt synlig ned mot Hafallskjæret.
Våren 1902 kom første skute for å laste is. Det var barken ”Warden Low.” Isdammen ”røyk” ei uværsnatt på 1920 (?) -tallet, med et kjempesmell som ble hørt av mange. Ikke bygget opp igjen, men dammens sider er fortsatt meget godt inntakt og synlige.
Hafallskjæret med fortøyningsringer. Her ble skuter kjølhalt, og skuter kom inn hit for å laste is fra ishuset. ”Utskipningshavn” for iseksporten. Fortsatt inntakt stor fortøyningsring i fjellet på selve skjæret.
Hafaldverven. Nesten lengst syd mot Strandskilen.( I noen avisartikler er denne kilen kalt for Bøe – kilen. Navnemessig er nok dette feil, for Bøe – navnet kom ikke til Hafallen før i 1919 ). Lita glove som fortsatt tydelig har vært en skipsbedding. (ligger øst-vest.) Oversikt over hvilke skuter som er bygget her, vises til eget notat.
Hafallen i oktober 2002
Tor Nicolaysen
