Strand N, 93/1,2 -Deinboll

I Møllers bygdebok er denne gården dårlig beskrevet.

Svanborg eide gården og solgte til Østby ( Berit Stenvik sin morfar) . Deretter kjøpte Deinboll som solgte til Mikkelsen (Hytter og Hus A/S) midt på 1960-tallet

Bryggerhuset ble delt fra og Terje Jensen-Eian bygde om huset.

Hans Skontorp kjøpte gården og jorda ble lagt til Sunde-gården. Framhusene ble solgt og Sissel Gulbandsen og mann eide en periode.

Bjørg Deinboll kjøpte gården i 1946 og etablerte et Tweed-veveri her som ble drevet til ??

Om Bjørg Deinboll ( https://nkl.snl.no/Bj%C3%B8rg_Deinboll)

Om Tore Deinboll ( https://nkl.snl.no/Tore_Eckhoff_Deinboll)

Bjørg og Tore fikk to barn, Torbjørg og Anne Beth.

På veveriet arbeidet mange Østerøyinger ; vi nevner Ingrid g. Holtan og Maggi Eian, Randi Sand, Synnøve Schwenke. Ellers var det flere jenter fra Ormestad som rodde over fjorden til jobben hos fru Deinboll i sommerhalvåret. Vi vet også at mor til Lars Moe, Ingrid f. Øvrum arbeidet her.

Rudolf Frantzen kom hit som gårdsarbeider og Bergljot Sørensen hadde jobb på kjøkkenet.

Ikke vanskelig å forestille seg at dette var betydningsfull virksomhet på lille Østerøya i årene etter krigen

Sveinung Danielsen og familie opplevde denne perioden på nært hold og her er hans erindringer fra gården:

3. mai 2014 ringte jeg Anne Elisabeth Deinbol Blystad, Kvam i Gudbrandsdalen (født 1944. Gift 1970 med Per Jan Blystad f 1943) for å høre litt om bakgrunnen for saueimporten – Merinosauen – som ble innført til Norge.

MOR: Bjørg Deinboll (født 20/5-1909 – død 2000). FAR: Tore E. Deinboll, gift 1936 – skilt 1952. Død 1988.
De kjøpte Strand nordre i 1946.

I 1949 kom væren «Don Juang». Året etter – 1950 – kom sauene fra Portugal. På forhånd ble hele eiendommen ( nå Strandskogen) gjerdet inn. Jeg husker hvordan de strevde med å gjerde inn fjellknausene. Sauene skulle være i karantene. Vi fikk ikke lov å klappe sauene på en god stund. Det ble laget et sauefjøs – tak og tre vegger – borte ved den lille hytta som «eneboer» Karlsen bodde i . (Den lille hytta står fremdeles – eies av Alf Johan Andersen).

Den gamle låven brant ( år ?) . Ny låve ble bygget for å ta imot merinosauene. ( Den ble bygget alt for stor – den tok også knekken på driften.) De hadde også noen kuer, gris og høns. Flere løkker ble dyrket opp – de er nå igjengrodd – veier.

Bjørg Deinboll var utdannet tekstildesigner. Før de kom til Strand hadde hun bl.a. startet Røros tweed. Den er fremdeles i drift.

Tore Deinboll var kunstner – tegning m.m. Han hadde også en kjeramikk-ovn i sidebygningen. Jeg har noen små keramikk-holde i blåleire som ble brent hos ham i 1950.
Han var lærer på aftenskolen hvor min far – Thorbjørn Danielsen – også var lærer. Det var grunnen til at fam. Danielsen fikk sette opp ei lita hytte ved den første løkka i karantene-området. Hytta var på 2 x 3 m. Et rom med 2 dobbeltkøyer og ensittebenk med lokk som ble seng for meg om natten. Utekjøkken under et skråtak og sitteplasser av steinheller rundt ildstedet. En stor opplevelse for oss 3 gutter.
(Bjørn-Tore, f. 1938 -d. 2014, Sveinung f. 1944, Steinar f. 1946)

Vi var der i 3 somre. 1950, 1951, 1952. ( I 1952 ble hytta flyttet til Namløs )
Etter karantenetiden var vi med å klippe ned busker så sauene fikk spise løv. Det var også en hest der – Monti Larsen – en snill fjording.
På hytta i Deinbollskauen ble også fars Lillegutt laget. Den står nå i orginalstørrelse i parken øverst i Jernbanealleen. Den ble laget etter at far så en gutt på Skjellvika satt og så på dryppene fra koppen sin. Vi guttene måtte sitte modell for far på omgang husker jeg.

På Stand nordre startet Bjørg « Deinboll tweed» der. Det var vevstue med mange vever i sidebygningen. Mange på Østerøya jobbet der.
Men i 1950 ble importvernet fjernet. Etter hvert ble det da ikke lønnsomt å drive veveriet.
Sauene var et år på sommerbeite på Store Færder. Væren Don Juang druknet der.
En sommer kjørte Olav G. Andersen også sauene til fjellbeite på Vestlandet.

Da driften ble lagt ned og sauene ble flyttet til Kvam i Gudbrandsdalen. Der driver nå barnebarnet til Bjørg fremdeles med Merinosau og har bedriften Leine Merino. Anders D. Fortun jr produserer og selger garn og produkter av den fine merinoullen. Den er tynn og fin, klør ikke og passer godt til undertøy (Se op nettet).

Gården ble solgt i 1966. Bjørg ble formingslærer på Sandefjord videregående skole i mange år.

Dette er noen erindringer fra min barndom.
Namløs 2022
Sveinung Danielsen

Bjørg Deinboll med bukken Don Juan